Grunnloven – inspirert av revolusjonære tanker

Den norske grunnloven av 1814 var radikal for sin tid. Kongen fikk mindre makt enn vanlig var og flere fikk være med å bestemme.

Selvsagt var ikke dette noe nordmennene fant på av seg selv. Den norske grunnloven var inspirert av en rekke skrifter, erklæringer og grunnlover rundt om i verden. Noen av de viktigste var den amerikanske frihetserklæringen fra 1776 og grunnloven som ble vedtatt i 1787. Sentralt i disse er folkets rett til å bestemme selv hvem som skal styre, politisk frihet og like rettigheter for alle. Menneskerettighetene som står sentralt i vestlig kultur er også viktige her.

Den andre av de to store inspirasjonskildene var den franske grunnloven fra 1791. Retten for folk å velge hvem som styrer (folkesuverenitet) og menneskerettighetene var sentrale. Selv om denne grunnloven ikke fikk lang levetid inspirerte den både nordmenn og andre europeere. Napoleon var en av disse. Han startet sin løpebane som revolusjonær og endte den som keiser og for en tid Europas mest innflytelsesrike mann. Lovene han innførte i Frankrike (Code Civil/Code Napoleon) brukes delvis enda. Disse ble innført i en rekke land og betød for en stor del flere rettigheter for vanlige mennesker. I flere av disse landene fikk lovene han innførte påvirkning på videre lovgivning i årene som fulgte.

Ideene i Uavhengighetserklæringen, den Amerikanske grunnloven, den Franske grunnloven og Code Civil bygger på er i stor grad ideer fra opplysningstiden. I 1700-tallets Europa ble det tenkt mye og nytt om statsforfatning, rettferdighet og samfunnsoppbygging. Montesquieu, Voltaire, Diderot, Hume, Locke og Rousseau var noen av dem som målbar disse tankene.

Nordmennene som satt på Eidsvoll fulgte godt med på det som skjedde i Europa og mange var vel belest om både filosofi og politikk. En anekdote forteller om en avstemning på Eidsvoll som endte med stemmelikhet for og mot forslaget – altså uavgjort. En av representantene hadde imidlertid lest om gjeldende praksis i Europa i slike tilfeller. Han utbrøt: «Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme!» Hans innspill ble akseptert. Det førte til at forslaget representanten stemte for ble nedstemt.