Eidsvollsmannen Jørgen, senere Georg, Sverdrup ble født på Lauga 25. april 1770.
Kirkestedet var på Nærøya, barnet ble døpt i storstua der 25. april, og fikk navnet Jørgen.
Jørgen var siste skudd på et slektstre hvor familien først flyttet inn til Norge fra Tyskland/Danmark rundt 1620. Far til Jørgen, Peder Jakob Sverdrup, kom fra Nord-Herøy på Helgeland. Peder Jakob ble gift med Hilleborg Margrete Schultz, og med henne fulgte gården Lauga.
Ti år gammel ble Jørgen sendt til en slektning, presten Jens Hersleb i Brønnøy, for den første skole og utdanning. I 1787 kom 17-åringen til latinskolen i Trondheim, hvor han gikk i to år. Deretter bar det til universitetet i Kaupenhamn – altså dagens København – hvor han først tok eksamen i ”tankelæra” (filologi). Senere valgte studenten ”spraaklæra” (filologi) som hovedstudium. Sverdrup viste seg som en meget evnerik student, og i 1794 kom han inn som «alumnus» (mannlig elev) på Borchs kollegium.
Og det var på denne tida, som 25-åring, at Jørgen endret så vel navn som språkdrakt: «Til no hadde Sverdrup bruka namdalsmaale; men etterkvart la han seg etter aa tala det fine talemaal. Døypenamne sitt skreiv han no um til Georg.» Det er beskrivelsen i boka «Nærøy til 1914», utgitt av ungdomslaget Yggdrasil på Torstad i forbindelse med 100-årsjubileet for samlinga på Eidsvoll og Grunnloven.Med gode vitnemål reiste så Georg til universitetet i Gøttingen. Dette var viden kjent for sin store boksamling og dugende lærere. Og dit kom studenter fra mest alle land i Europa. I Gøttingen ble Sverdrup i halvannet år.
20. september 1799 ble han utnevnt til overlærer på katedralskolen i Kristiania. Det var en anerkjent læreplass med gode lærere og god søkning. Og på denne tida drev Sverdrup med oversetting av ulike bøker fra latin til dansk.
I ”Nærøy til 1914”, heter det: «Han fekk i Kristiania mange vener og like seg godt; men hans hug stod likevel til Danmark, og i 1803 reiste han til Kaupenhamn. Der vart han overlærar paa Frue skule og lærar og eksaminator i græsk spraaklæra ved universitetet. Sidan var han utnemnd til professor i græsk spraaklæra».
«I 1804 vart han gift med Petronelle Marie Treschow. Ho var dotter til amtmann Michael Treschow i Roskilde. Han var fødd og uppvaksen i Norig, men hadde sidan flutt til Danmark.
Sverdrup mintest heimen og fødebygda si. I gjestelag fortalde han segner fraa Nærøy og ymse stader i Nordland, til dømes um Torghatten og Leka, og daa var han jamt i godlag».
I 1811, da det norske universitetet ble etablert, ble Sverdrup straks utnevnt til professor.
«Den 10. juni 1813, daa universitete vart opna, vart Sverdrup innsett til professor i græsk og latinsk spraaklæra. Dessutan skulde han vera boksamlingsstyrar. For det fyrste fekk han ikkje nokor boksamling aa styra. Grunnstokken til boksamlinga som Frederik VI hadde gjeve, vart ikkje send til Norig medan krigen med England stod paa. Sverdrup var sjølv hjaa kongen og henta bøkerne, sist i 1814».
«Men lenge varde ikkje gleda over vaart eige universitet. Kielsemja vart kjend, og dermed maatte hug og tankar samla seg um dei krav fedralande sette». Kielfreden, konkret Kieltraktaten som avtale, ble inngått mellom kongene av Sverige og Danmark-Norge 14. januar 1814. Avtalen avsluttet Napoleonskrigene i Norden, og anga blant annet at Frederik VI som tapende fransk alliert skulle overgi kongeriket Norge til kongeunion med Sverige.
Denne faktiske situasjonen måtte Georg Sverdrup forholde seg til, og dette ble vurderingene gjengitt i «Nærøy til 1814»: «Sverdrup hadde ikkje fyrr havt høve til aa koma burt i politikk i praktisk leid. Men han hadde livd med i si tid. Han var nordmann med liv og sjæl; men mesteparten av læreaara hans, embættsvirke i 10 aar og familjeband batt honom til Danmark. Paa mange av Norigs beste søner gjorde skilnaden fra Danmark eit djupt inntrykk, og paa Sverdrup ikkje minst».
Og videre: «No var det mange nordmenner som trudde samband med Sverik var rettast, men denne tanken var heilt framand for Sverdrup. Naar sambande med Danmark var løyst, trudde han sjølvstende var det einaste rette.»
I de helt avgjørende forhandlingene rundt Eidsvoll 1814 – da det mellom opplyste folk gikk hardt ordskifte om prins Kristian VIII Frederik sin arverett til Norge.
Overbevisning og støtte fra folket førte til den krystallklar holdning overfor mulig arverett til prinsen som gjorde professor Georg Sverdrup berømt langt inn i framtida; helt til i dag: Prinsen selv holdt på arveretten og hadde medhold blant mange av landets fremste menn.
Under det såkalte Notabelmøtet (stormannsmøtet) 16. februar 1814 kom Georg Sverdrup vel forberedt. Han visste da at flertallet i folket ville ofre alt for en fri statsform. Derfor kunne han framstå som sterk og klar, og svare prinsen med de i dag så berømte ord:
«Til Norigs kongsstol har ikkje prinsen meir rett enn eg».
I kilden fra 1914 i Nærøy heter det videre: «Mange hadde same meining som Sverdrup, men ingen hadde slik magt i sine ord som han. Difor er det sagt at svare hans er grunnlage til Norigs grunnlov». Det var altså et gjeldende syn her i Namdalen på professor Georg Sverdrup for 100 år siden.
17. mai 2014 vil det ikke bare være 200 år siden Grunnloven ble arbeidet fram og vedtatt på Eidsvoll – på nasjonaldagen vil det også være nøyaktig 100 år siden folket i Nærøy reiste støtten på Lauga til ære for «sin» Eidsvollsmann; professor Georg Sverdrup.
