Viktige framtidsbilder borte i Rørvik/Kolvereid-utredningen

Kommunereform og valg av administrasjonssted er en beslutning for de neste 50 år. Mye tyder på at det er klokt å legge kjøttvekt og historisk utvikling bak seg. Selv om godt betalte eksternkonsulenter ikke har skjønt at det er viktig, håper jeg at politikerne ser til vekstmål og regionens utviklingsstrategier når de velger administrasjonssted.

TORKIL

Torkil Marsdal Hanssen. Foto: Fo2grafen

Namdalsavisa presenterte den 14. januar Telemarksforskning og PricewaterhouseCoopers sin utredning om plassering av administrasjonssenteret i en eventuell Ytre Namdal-kommune bestående av Nærøy, Vikna, Bindal og Leka kommuner. Over 47 sider legges offentlig tilgjengelig statistikk, Googlemaps, «kommunenes egne statusbilder» og intervjuer med noen få utvalgte til grunn for konklusjonen:

En samlet vurdering av de forhåndsdefinerte kriteriene trekker etter vår vurdering i retning av Rørvik som administrasjonssenter for en sammenslått kommune bestående av Bindal, Leka, Nærøy og Vikna.

Ikke ett sted viser rapporten til den viktigste felles utviklingsplanen som er vedtatt i Nærøy, Vikna og Leka (tre av fire kommuner under lupen); Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015-2025. Rapporten er altså kjemisk fri for det viktigste faktagrunnlaget og de strategiene som får størst betydning for vår videre utvikling.

Matregionen Ytre Namdal

Den første regionale næringsplanen tydeliggjorde i løpet av fjoråret næringsregionen Ytre Namdal. Du vet sikkert at Matregionen produserer over 400 millioner middagsmåltider i året, og at førstehåndsverdien tilsvarer 300.000 kroner for hver eneste av regionens 10.000 innbyggere. Du har nok også hørt at regionen de neste ti årene trenger folk til de 1.000 nye arbeidsplassene som kommer når matproduksjonen dobles. I 2025 bor det 20 % flere i Nærøy, Vikna og Leka enn i 2015. Og førstehåndsverdien av regionens matproduksjon har økt fra dagens 3 til over 8 milliarder kroner.

Torkil Marsdal Hanssen er seniorrådgiver i Prosesskompetanse AS og var sekretær for arbeidet med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015-2025. Kronikken har stått på trykk i Namdalsavisa

Den veksten som næringsplanen peker på, kalles stadig oftere bioøkonomien, og tar utgangspunkt i at vi skal skape lønnsomme jobber ved å unytte de fornybare, biologiske ressursene på regionens land- og sjøarealer. I en slik framtid er regionens (og storkommunens) arealer det aller viktigste, enten det er snakk om åker, oppdrettslokaliteten, fiskefeltet, skogen eller jaktvaldet. Men: Uten at mennesker fangster, høster, sår eller forvalter disse ressursene fornuftig, vil ikke naturressursene gi verken arbeidsplasser eller lønnsomhet.

Tilgangen til ressursene

I den framtida politikerne har tegnet sammen med næringslivet, er det viktig å sikre at vi kan utnytte hele storkommunens potensial. Kort fortalt betyr det tre ting: Arealer, folk og infrastruktur. I dette bildet er avstanden fra folk til bioressursene viktigere enn avstanden til rådhuset. Det er skuffende at utredningen av administrasjonssted ikke utfordrer våre politikere på hvordan disse arbeidsplassene kan utnyttes strategisk for å sikre framtidig verdiskaping i storkommunen.

Næringslivet vil de neste årene sørge for at de fleste private arbeidsplassene vil bli etablert i Nærøysundområdet, hvor de viktige utviklingsklyngene allerede finnes. Rørvik forblir det ubestridte kraftsenteret i Matregionen, i kraft av allerede etablerte funksjoner som utdanning, havn, flyplass og størrelse.

Størstedelen av verdiskapinga i storkommunen vil være blå i framtida også. Men for å utnytte hele vårt potensial, må også de store landarealene våre pleies. Til det trenger vi folk, helst nært åkeren. Fra mange av disse produksjonsområdene er det for langt til kraftsenteret Rørvik til at pendleravstanden anses som akseptabel. Om vi konsentrerer alle de attraktive arbeidsplassene hit, risikerer vi at de dyktige menneskene som forvalter og utvikler våre verdier på land blir svært alene. Faren øker i alle fall dersom ektefeller og omgangskrets ikke har tilgang til attraktive jobber i akseptabel nærhet.

50-årsbeslutningen

Kommunereform og valg av administrasjonssted er en beslutning for de neste 50 år. Mye tyder på at det er klokt å legge kjøttvekt og historisk utvikling bak seg. Selv om godt betalte eksternkonsulenter ikke har skjønt at det er viktig, håper jeg at politikerne ser til vekstmål og regionens utviklingsstrategier når de velger administrasjonssted.