Georg Sverdrup (1770-1850) var landets første professor i klassiske fag, politiker i tiden rundt 1814, pionér i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av landets første universitetsbibliotek og et eget myntkabinett.
Bondesønnen Georg Sverdrup ble født på Lauga i Nærøy kommune 25. april 1770. Han døde 8. desember 1850. Han har satt dype spor i Norges historie, og må anses som en av de virkelig store bidragsyterne til formingen av nasjonalstaten som vi 200 år etter kjenner som et av verdens beste land å leve i.
Under riksforsamlingen på Eidsvoll, var Sverdrup den nordligste tilstedeværende representanten. Han representerte imidlertid Christiania og Selvstendighetspartiet. Georg Sverdrup var medlem av konstitusjonskomiteen og fungerte som riksforsamlingens president 17. mai 1814. Bondesønnen fra Lauga i Nord-Trøndelag ble dermed den første til å undertegne Norges Grunnlov.
Til 100-årsfeiringen av Norges Grunnlov i 1914, ble det reist en bauta over Georg Sverdrup på hans fødested på Lauga i Nærøy. Bautaen ble gitt av «folket i Namdalen», noe som underbygger Sverdrups posisjon langt utover rent lokalt. Laugagrenda har fortsatt et sterkt forhold til Georg Sverdrup, og hedrer hans minne med tale og bekransning av bautaen hver 17. mai.
28. januar 2013 ble den visuelle profilen for Grunnlovsjubileet lansert. Grunnlovens 200-årsjubileum har barn og unge som hovedmålgruppe, og har ellers tre hovedmål:
I forbindelse med Grunnlovsjubileumet i 2014 ønsker lokale krefter å hedre Georg Sverdrups minne gjennom å utvikle et helhetlig formidlingsopplegg som leder fram til en Sverdrupuke med storslått feiring av Grunnloven og Georg Sverdrup. Det er et mål å sikre kulturminnet Georg Sverdrup i Nærøy, og legge til rette for kulturbasert næringsaktivitet.
Du finner mer om Sverdrup-veka på www.facebook.com/Lauga2014
