Det er faktisk ikke nok å gjøre en god jobb. Du må fortelle om det også.

Interreg Sverige-Norge intensiverer informasjonsarbeidet med tips og gode råd fra Eystein Fiskum Hansvik, kommunikasjonsrådgiver i PKOM.

Hvert år mottar flere hundre norske organisasjoner og bedrifter økonomisk støtte til internasjonalt samarbeid via de norske interreg-midlene. Våre europeiske naboer mottar tilsvarende støtte via EUs fond for regionalutvikling (ERDF). Slik samarbeider partnere fra hele Europa for å løse grenseoverskridende samfunnsutfordringer blant annet innen klima, sikkerhet, sysselsetting, bærekraftig vekst, inkludering, transport, miljø og kulturarv.

Kort sagt bidrar Interreg-samarbeidet til en bedre hverdag for en halv milliard europeere, oss nordmenn inkludert.

Grenseregional merverdi må fram i lyset
Nå intensiverer Interreg Sverige-Norge, ett av i alt elleve Interreg-programmer med norsk deltagelse, arbeidet med å spre kunnskapen om det gode arbeidet som gjøres på tvers av Europas lengste nasjonsgrense.

– Med klart definerte innsatsområder og økt resultatfokus for prosjektene, følger et skjerpet krav om å formidle kunnskap, erfaringer og resultater. Samarbeidet mellom Sverige og Norge har stor samfunnsnytte. Det er viktig at dette blir synlig, slik at et bredere lag av befolkningen ser verdien av grenseregionalt samarbeid, sier programsjef Annica Westerlund.

PKOMs kommunikasjonsrådgiver Eystein Fiskum Hansvik jobber blant annet med Interreg-journalistikk. Han hjelper prosjektdeltakere i elleve Interreg-programmer med å dele resultater, erfaringer og gode historier.

Kommunikasjon og resultatformidling sto sentralt under programmets sekretariatsmøte, som nylig ble avholdt på Oscarsborg Festning. Under møtet fikk sekretariatet besøk av PKOMs kommunikasjonsrådgiver og Interreg.no-journalist Eystein Fiskum Hansvik, som både gjorde opp status for kommunikasjonsarbeidet og delte tips og triks for økt synlighet og omdømme.

– Det finnes flere gode eksempler på prosjekter som er dyktige til å vise fram effekten av samarbeidet. De beste prosjektene har et tydelig ambisjonsnivå, et klart budskap og definerte målgrupper. Ikke minst setter de av ressurser for å innfri målsettingene for kommunikasjon, sier Hansvik. Han trekker fram prosjektene ecoINSIDE, SOL, Vältel og Green Drive Region som gode Interreg-kommunikatører.

– Men fortsatt er det mange som har et stykke å gå. Interreg-samarbeidet skjuler mange gode historier. Det bør være unødvendig å understreke viktigheten av å fortelle om hva man driver på med. Prosjektene bruker av fellesskapets midler. Da må pengebruken legitimeres, både overfor politiske beslutningstakere og befolkningen for øvrig, understreker Hansvik.

Enkle grep for klar tale
Han oppfordrer aktørene i prosjektene til å tenke kontekst når fortellingen om prosjektet skal fortelles:

  • Ta utgangspunkt i den konkrete samfunnsutfordringen dere ønsker å løse.
  • For hvem er dette viktig?
  • Hva har dere gjort?
  • Hva skal dere gjøre?

– Hvis dere greier å svare på disse spørsmålene, finner dere samtidig både budskapet og målgruppen, sier Hansvik.

Under møtet på Oscarsborg fikk sekretariatsmedlemmene i «hjemmelekse» å finne minst én god historie.

– Denne utfordringen videresender jeg gjerne til andre medlemmer av Interreg-familien. Interreg.no-redaksjonen hjelper aktørene med å fortelle sin historie. Alt som vi publiserer kan dessuten brukes fritt av programmene og prosjektene, både på egne nettsider, i sosiale medier og i andre kanaler, sier Hansvik.

PKOM drifter Interreg.no. Oppdragsgiver er Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Interreg Sverige-Norge bygger broer mellom broderfolk. Nå intensiverer programmet arbeidet for å synliggjøre verdien av grenseregionalt samarbeid langs Europas lengste nasjonsgrense. Fra venstre: Kholod Mahmood, Edvania Santana, Eli Rishaug, Sidsel Trønsdal, Janne Eidissen, Maud Nässén, Annica Wästerlund, Maria Pettersson, Michael von Essen, Erik Hagen, Bjørn Terje Andersen, Thomas André Hansen og Stig Skoglund.